Av forskjellige grunner faller elever utenfor skolen. Her på Bitfix møtes elevene på sine premisser, noe som gir forutsetninger for mestring og utvikling.
Elevenes premisser er at vi møter dem på et område de interesserer seg for og mestrer fra før av. Nemlig gaming og teknologi. Dette er verktøyet når vi setter gaming og teknologi i en skolekontekst og jobbkontekst. På Bitfix blir vi en ressurs for elevene ved at vi støtter dem, gir dem omsorg og trygghet. Noe omgivelsene rundt elevene kanskje ikke helt får til. Mangel av et tilstrekkelig psykososialt miljø som gir den støtten de trenger, oppmuntrer dem, anerkjenner og bekrefter dem i positiv grad gir dem negative følelser som påvirker selvfølelsen.
Ved å sette gaming og IT teknologi i skole- og jobbkontekst blir elevene gitt positive impulser som øker deres «konto» av selvtilstrekkelighet. Etter hvert blir dette en ressurs som gjør elevene bedre rustet til å møte utfordringer. De utvikler seg og opplever mestring.
Det viktigste grunnlaget for barn og unges læring er selve synet på dem. Barn og ungdom er ikke et objekt, hvor kunnskap skal tømmes inni. De er subjekter som setter sine omgivelser i kontekst gjennom persepsjon. Altså de oppfatter og tolker omverden og sin rolle i forhold til den. Voksenrollen vår er at vi støtter og anerkjenner barnas utfoldelse og sin egen læringsprosess om seg selv, sine mestringsfølelser og følelse av utilstrekkelighet
Vi finner mellomtingen mellom det som er utrygt og angstfullt, og det som er altfor trygt og kjedelig. Slik forhindrer vi stagnasjon, og videre utvikling skjer. Da er barna i en kognitiv læringsprosess hvor de er i en indre tankeprosess om seg selv og sin plass i sine omgivelser. Utfordringene er ikke totalt fraværende, og de er heller ikke for store. Elevene opplever da at de mestrer. Den sosiokulturelle læringen skjer ved at de i samspill med Bitfix får et positivt selvbilde gjennom veiledning MED oss.
Hvis en elev vurderer ressursene sine som utilstrekkelig for å løse en bestemt utfordring vil det oppstå angst, og eleven vil forsøke å unngå utfordringen. Hvis ressurssystemet derimot oppfattes som godt nok for oppgaven, vil det fremme følelsen av trygghet. Dette bidrar vi også ved at vi er bevisst vår voksenrolle i elevens utviklingsprosess. Vi møter elevens behov i prosessens opp- og nedturer, hvor de til slutt mestrer oppgaven. Styrker det positive ved å fokusere på det, noe som igjen gir mulighet til å regulere uønsket og negativ atferd. Vi møter ungdommen på deres premisser gjennom gaming og IT teknologi. På mestringsplattformen oppnår vi positiv relasjonsbygging som bygger ungdommenes selvbilde. Det positive samspillet gir grunnlag for utvikling.
En slik tilnærming til relasjon med ungdommen gir også den voksne evne til å se verden gjennom ungdommens øyne. Dette må også videreføres til foreldrene, da de der viktige faktorer innen enten å opprettholde uønsket atferd eller endre den til noe ønsket. Med slikt syn på barnet, endres væremåten til den voksne, noe som igjen endrer barnet. Anerkjennelse, omsorg og trygghet i denne settingen skaper kognitiv utvikling som er basert på relasjonsteorier innen psykologi.
Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning.
I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. § 2-2 og § 3-2.
Grunnskoleopplæringa skal omfatte kristendom, religion, livssyn og etikk, norsk, matematikk, framandspråk, kroppsøving, kunnskap om heimen, samfunnet og naturen, og estetisk, praktisk og sosial opplæring. Ein del av undervisningstida etter § 2-2 kan brukast til fag og aktivitetar som skolen og elevane vel, til leirskoleopplæring og til opplæring på andre skolar eller på ein arbeidsplass utanfor skolen. Kommunane avgjer sjølv korleis timar ut over minstetimetalet gitt i forskrifter etter § 2-2 skal brukast.
Vi etterstreber å skape et læringsmiljø hvor det er lovt å prøve og lov å feile. Der elevene tør å spørre om hjelp, og vilje til å ta fatt på utfordrende oppgaver. Læringskulturen her fokuserer ikke på resultater og karakterer ovenfor ungdommene selv. Men vi ser heller på individuell utvikling og et læringsbehov som er tilpasset individet.
Under læringsprosessen har vi samtaler underveis med elevene, hvor vi snakker om målene og er tydelig i kommunikasjonen så eleven har gode rammer rundt seg og noe forutsigbart å forholde seg til. Som igjen skaper trygghet.
Læring kan være utfordrende når hjernen er opptatt med store følelser. Målet er blant annet innlæring av nye strategier og problemløsning for eleven. Vi voksne skal ikke dytte på en fasit, men i dialog sammen med eleven finne en løsning på problemet. Vi vil utvikle selvstendige og autonome individer ut ifra demokratiske prinsipper og hvor kommunikasjonen er mellom likeverdige parter. Gjennom tilbudet vårt vil vi øve på bevisstgjøring og selvinnsikt som etter hvert kan føre til endring i noe. Ofte handler tilbudet vårt om å få eleven ut av isolasjon. Ved å bryte en slik forsvarsmekanisme hindrer vi at psykiske lidelser utvikler seg eller forverres. Men også generell helse påvirkes i ensomhet og isolasjon.
